Er det noen psykiske konsekvenser av spontanabort?

En engelsk studie har vist at kvinner som opplever spontanabort eller dødfødsel, sliter psykisk i neste graviditet. Symptomene varer også lenge etter at de har født et friskt barn.

Man regner med at 10-25 % kvinner opplever spontanabort før det har gått tre måneder av svangerskapet.

Mange er opptatt av at de skal holde svangerskapet hemmelig til det er gått 3 måneder, nettopp fordi muligheten for en ev. spontanabort da er lavere.

Hvorfor skjule en glede og ev. en sorg for de rundt deg? Jeg tror at de fleste vil både dele gleden og ev. sorgen med deg dersom det utenkelige skulle skje. I en slik periode kan det være godt å ha gode støttespillere og samtalepartnere rundt seg.

En stor langtidsstudie av gravide kvinner tyder på at de som hadde hatt en tidligere spontanabort eller dødfødsel, i større grad hadde symptomer på angst og depresjon i den nye graviditeten enn kvinnene som ikke hadde opplevd det.

Kvinnene så fremdeles ut til å slite med problemene nesten tre år etter at de hadde født et friskt barn.

Til tross for disse konsekvensene for kvinners emosjonelle og mentale helse, har studier ofte funnet at kvinner føler at helsepersonell ofte mangler empati, støtte og erkjennelse av tapet man føler.

Selv om spontanabort mens fosteret fremdeles er svært lite og uutviklet, regnes som ganske vanlig, er det ikke sagt at slike aborter mildner den negative psykiske effekten.

Slike studier er viktig for familiene, helseomsorgen og tilbud til kvinner som har mistet et barn i graviditeten, fordi det ofte blir antatt at kvinnene kommer over hendelsen raskt.

Dette viser at det ikke er tilfellet og at både forståelsen og tilbudet for kvinner som opplever spontanabort må og burde styrkes.

Det viser igjen hvor viktig det er å snakke om spontanabort, sorgen og de andre følelsene som dukker opp, for da kan tilbudene bedres og tilpasses.