Første trimester, hva skjer nå?

Første trimester er en spennende, og usikker tid. Man blir gjerne påvirket både fysisk og psykisk.

Hva kan skje psykisk? Forandringer når det kommer til hormoner, søvn og svangerskap symptomer kan påvirke humøret samt tanker og følelser. I første trimester kan mange kjenne på frykten for å abortere, noe som er veldig vanlig. Ikke vær redd for å la deg selv kjenne på disse bekymringene, prosesser de, for så å legge de fra deg. Mest sannsynlig har du nå kommet fram til at dette er noe du ikke kan kontrollere. Kanskje mer åpenhet rundt spontanabort vil gjøre det litt lettere psykisk?

Hva kan skje fysisk? Du kjenner sakte med sikkert at det er flere ting som skjer med kroppen din, blant annet kan brystene kjennes ømme og tunge, kvalme kan oppstå, hyppigere vannlatninger, hodepine, kondisjonen kan bli dårligere, fordøyelsesproblemer, oppblåsthet og forandringer i appetitt. Livmoren vokser stadig, men ligger trygt nede i bekkenet og graviditeten er derfor ikke nødvendigvis synlig for de rundt deg. Energien i første trimester kan variere veldig, ta hensyn til deg selv.

Hva burde man fokusere på når det kommer til kosthold? Hvis du har planlagt og bli gravid eller nettopp funnet du at du er det, er det noen næringsstoffer som du har behov for å ta tilskudd av:

Folat - Tilstrekkelig folat tidlig i graviditeten reduserer risikoen for å få et barn med nevralrørsdefekt. Anbefalinger om økt inntak av folat blant kvinner i fertil alder er på minst 400 mikrogram daglig. En slik mengde kan oppnås via kosten ved et høyt inntak av matvarer rike på folat. For mange kvinner vil det være vanskelig å oppnå 400 mikrogram folat i kosten, dessuten er det holdepunkter for større risikoreduksjon (for nevralrørsdefekter) ved et ekstra folattilskudd. På denne bakgrunn anbefales derfor kvinner som kan regne med å bli gravide et ekstra folattilskudd på 400 mikrogram daglig. Tilskuddet bør tas i god tid før graviditeten og i svangerskapets første tre måneder. Det er data som tyder på at folat kan ha betydning for hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer, men randomiserte kliniske studier har ikke bekreftet hypotesen om at tilskudd av folat reduserer hjerte- og karsykdom. (https://sml.snl.no/folat)

Jod - Gravide og ammende bør ta et daglig kosttilskudd med 150 mikrogram (µg) jod dersom de har et lavt inntak. På samme måte som folat, bør jod tas så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før du blir gravid. Det er en fordel om du har god jodstatus før du blir gravid. For å sikre god jodstatus før graviditet, anbefales alle kvinner i fertil alder et daglig kosttilskudd med 100 mikrogram jod dersom de har et lavt inntak. (https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/derfor-trenger-vi-jod)

Vitamin D og omega 3-fettsyrer -For utvikling av barnets nervesystem, hjerne, syn og skjelettoppbygning er både tilstrekkelig Vitamin D og omega 3-fettsyrer avgjørende. Det er også viktig for mors helse, og mange kvinner får i seg for lite av disse næringsstoffene. Fet fisk er en god kilde til både D-vitamin og omega 3-fettsyrer. Noen typer melk, syrnet melk, ost, smør og margarin er beriket med vitamin D. Både gravide og ammende kan gjerne ta én teskje tran eller trankapsler daglig, det inneholder både omega-3 fettsyrer og vitamin D. (https://www.matprat.no/artikler/ernaring/kostholdsrad-for-gravide-og-ammende/?gclid=CjwKCAiA__HvBRACEiwAbViuUybbABsBTvFuMk0cZzBw-cE7CKoJVC9BHFnwTHv8Bv_tDTqrShDQoRoCFLAQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds)

Vitamin B12 - er et av næringsstoffene gravide bør være ekstra nøye med å få i seg. En ny norsk undersøkelse viser nemlig at mangel på B12 hos gravide kan medføre for tidlig fødsel. Vitamin B12, også kalt kobalamin, er helt essensielt og livsviktig vitamin som blant annet er nødvendig for utviklingen av nervesystemet og blodceller. (https://bmcpediatr.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12887-015-0533-2)

Til tross for at man er gravid, skal man ikke spise for to. Kroppen trenger dog ekstra energi til alle prosessene som nå har startet. I første trimester tilsvarer denne ekstra energien et eple. For best utgangspunkt både for deg selv og barnet ditt er det fint å allerede etablere gode matvaner tidlig i svangerskapet.

Gode matvaner innebærer:

- Fem til åtte om dagen, gjerne fem porsjoner grønsaker og fire porsjoner frukt

- Grove alternativer til korn og brødvarer

- Fisk to til tre ganger i uken

- Varier mellom fet og mager fisk

- Kutt ned på inntak av sukker

- Vær varsom med salt

- Velg vegetabilsk margarin eller olje

Hva kan det være lurt å fokusere på trening? Tidlig i svangerskapet kan man som regel fortsette som før, dersom man allerede har gode treningsvaner. Videre vil der være fordelaktig for den gravide å implementere øvelser som styrker og forbedrer: Holdning – måten du står, går og hviler på vil påvirke holdningen din. Hofter – God bevegelighet og styrke i hoftene vil være en fordel for den økende vekten. Pust – Å etablere et godt pustemønster vil være fordelaktig når magen blir større og lungekapasiteten mindre. Bekkenbunn/Kniping – Ved å begynne tidlig med bekkenbunnsøvelser kan gjør det enklere å få ivareta kontrollen når magen og trykket ned mot bekkenbunnen blir større og mer utfordrende Brystmobilitet – Vil kunne hindre fremoverrulling av skuldrene samt smerte i skuldrene som mange nye ammende mødre opplever.