Kvinnehelse i 2019, hvor langt har vi kommet?

På selve kvinnedagen den 8. mars, lanserte regjeringen den nye kvinnehelsestrategien «seks punkter for bedre kvinnehelse». Den var det ikke mange som fikk med seg da den druknet i nyheten og protestene mot innstramningen i abortloven.

For å oppsummere denne nye satsningen for bedre kvinnehelse: 1. Kvinnehelseforskning – fortsette satsingen 2. Bedre reproduktiv helse - utvide ordningen med gratis prevensjon for kvinner opp til 24 år. Løfte jordmortjenesten for å sikre bedre fødsels- og barselomsorg. 3. Bedre kreftbehandling – Erstatte dagens celleprøve for å oppdage livmorhalskreft med en enkel HPV-test. Innføre pakkeforløpet «kreftpasienter hjem» 4. Nye pakkeforløp for bedre kvinnehelse – For sykdommer som oftere rammer kvinner; muskel- og skjelettlidelser, smertebehandling og utmattelse 5. Pårørendestrategi – Historisk har kvinner tatt en større del av omsorgsbyrden i hjemmet. Vi vil legge fram en egen strategi for å kombinere omsorg for sine nære og jobb. 6. Internasjonal kvinnehelse: styrke innsatsen for global helse gjennom vaksinasjon og utdanning av jenter. Kvinnehelse har lav status i forskningsmiljøet og kunnskapen om kvinners helse i dag bygger på mannskroppen som norm. Og nettopp fordi kvinnekroppen er annerledes enn menns, trengs det annen type kunnskap for å ivareta kvinners helse på best mulig måte. Mye av grunnen til at kvinnehelse har lav status i forskningsmiljøet skyldes at det ikke har vært knyttet prestisje til de typiske kvinnesykdommene. Og eksempler på denne skjevheten er mange. Av 89.000 norske medisinske forskningsartikler publisert fra år 2000, handler bare 1854 om kvinners helse. I 1999 kom kvinnehelseutvalget med utredningen «kvinners helse i Norge» Utvalget avdekket da en gjennomgående mangel på kjønnsspesifikk kunnskap i medisinsk forskning, dette er 18 år siden. Det er tydelig at det er minimalt som har skjedd siden, selv om helse- og omsorgsdepartementet har hatt øremerket midler til forskning på kvinnehelse i flere år. Nå i 2019, forsikrer Bernt Høie og Erna Solberg om at støtten til forskning på kvinnehelse skal økes fremover og at pengene skal øremerkes. Endelig! Samfunnet trenger mer kunnskap, alle som behandler kvinner trenger mer kunnskap. Kvinner selv trenger mer kunnskap, om egen kropp og helse slik at de kan ta bedre valg for seg selv. Man kan ikke få sagt det nok! Det er altfor mye vi i dag ikke vet. Vi vet ikke nok om underlivssykdommer, hva som skjer med kvinner når man får barn, hvordan vi kontinuerlig kan og må utvikle svangerskaps- og barsel omsorgen for å best kunne ivareta nybakte

mødre. Vi kan heller ikke nok psykisk helse som gjerne har en sterk korrelasjon til udiagnotiserte lidelser, kroniske plager og sykdommer. Kvinner rammes oftere av angst, depresjon og kroniske lidelser. En av hovedårsakene til langvarig sykefravær i Norge er nettopp psykisk helse, sammen med muskel og å skjelettsykdommer. På begge disse sykdomsområdene er kvinner overrepresentert. I 2020 omgjør de nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse til nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. Dette for å tydeliggjøre satsningen som er et viktig og riktig steg fremover for kvinnehelse generelt. Men er det nok? Kilder: https://www.regjeringen.no/contentassets/4f30e0da65db42549ab37eaa491d4445/no/pdfa/nou199919990013000dddpdfa.pdf http://kjonnsforskning.no/nb/2018/05/vi-vet-lite-om-kvinners-helse https://hoyre.no/aktuelt/nyheter/2019/regjeringspartienes-seks-punkter-for-bedre-kvinnehelse/?fbclid=IwAR26tyeShGubxqeOt5FKPjcQpyXaq017CYiAhuknuv5h49hU4_UycgHOidY https://www.dagbladet.no/nyheter/kvinnehelse-har-lav-status/71779836

Kvinnehelseifokus ©All rights reserved

  • White Facebook Icon
  • White Instagram Icon